Åndelige dikt

Ser du, ser du meg....jeg er.
Jeg puster, jeg lever....gjør du?
Jeg kan føle, jeg kan se deg.
Du er en del av meg, du er nær.
Jeg tror...gjør du?
Jeg kan kjenne din pust, berøre mitt kinn.
Jeg kan føle din varme, hør ditt hjerte slå.
Jeg kan ligge å se på deg, mens du sover...
du er så uskyldig og ren.
Du er bare et menneske, et vakkert menneske,
et lys skinner fra ditt indre...ditt sjels lys.
Ditt lys varmer mitt hjerte og inn til mitt sjels lys.
To lys treffet hverandre og blir til et.
Sammen er vi sterke...
lik et sterkt lys som ikke blåser overende,
men som takler de sterkeste stormer.
Jeg ser, du ser, vi ser hverandres lys.

Den jeg er, er jeg
La meg få være meg
Skal jeg være en annen enn den jeg er
Kjenner en sårhet som vokser seg stor
Hvor er aksepten av meg…

Hvem er jeg?

Barnet i meg, får ikke komme frem…
har ikke livets rett
Jeg mister en stor del av meg selv
Jeg er ingen ting
En skygge av meg, som en gang hadde glede…
barnets glede og frihet til å leve
skal jeg dø…

Hvem er jeg?

Sorgen er tung å bære
kjenner på ensomheten,
en kald jord, der aksepten på å få være meg,
gleden over livet som bare et barn kan vise,
skal med smerte slukkes…
bli voksen nå…
Ikke få utløp på følelser av å bli misforstått,

Hvem er jeg?

Er jeg ingenting…

Dagen i dag
er ikke den samme som
morgen dagen
Morgen dagen er ny
en ny begynnelse
på en spennende reise
Mangt blir født på ny
en ny sol stiger opp
den er så skinnende ren
med stråler så varme
de treffer ditt hjerte med en kraft
en lysende vibrasjon som får verden
til å eksplodere, riste.
En spire av en ny jord er i endring
så vakker og frodig
Menneskene
ser med undring og glede
hva Gud igjen skapte
En ny tid en ny vår og med en ny jord

Mitt seil fører meg med vinden,
til et sted der sannheten rår.

Sannheten om livet og dens mysterier,
der kjærligheten står i sentrum.

Der ingen ondskap kan nå,
misunnelse og hat finner ikke veien dit.

Bare godhet, glede, harmoni og kjærlige tanker
for hverandre, har grobunn her.

Mennesker ikledd i sine vakreste farger,
lik blomstene er, i sin fineste flora.

Slik har denne verden fått sitt navn… EDENS HAVE

De gjemmer seg bak blokkeringer
og stillheten er deres skjold.

Hjertet har de mistet for lengst,
bare mørket er tilbake.

Lyset de en gang var fylt med, er slukket...
blikket tomt og svart.

Varmen de en gang hadde,
er erstattet med kulde og frost.

Sakte men sikkert blir de dradd ned,
til avgrunnen et sted.

Hva skal vi mennesker lære av dette...

Jo, at livet består av neste kjærlighet og lys...

Vi lever i en verden som er skapt med vakker natur,
og liv på denne jorden.

Til denne jord er vakre mennesket født.
Med lys så vakkert og et kjærlighetsfylt hjerte,
for alt på denne jord.

Bevar barnet, lyset og kjærligheten i deg.

Hver en lys bærer

❤️ Carpe diem ❤️